papilotta

Ja, nå er den lille vakre passert 4 uker, og har det helt fint ilag med mammaen sin, og de andre hundene.
Lært å spise selv har han også, og nå tar han små utflukter rundt på stuegolvet.
Vekta står på ca.600 gr. hvilket vel tilsier at han ikke er av de tyngste valpene vi har hatt, men heller ikke av de minste.
Ørene peker for tida bakover, et fenomen jeg ikke har sett tidligere på egne valper, men det er observert hos andre kull.De vil nok etterhvert komme opp i stående stilling.
Det ser forøvrig ut til at han blir ganske smal i hodet, jeg visste jo at denne kombinasjonen lett kunne medføre en bred skalle:)Ørene er også veldig godt plassert, høyere opp enn vanlig er på mine linjer:) Så får vi håpe at de fungerer også, som ører helst skal gjøre.
Så gjenstår det å se om han får lengre bein enn morslekta, noe som var et av håpene ved denne parringen.Jeg liker papillon som får magen opp fra bakkenivå:)
Hans framtidige boplass blir i Kristiansand, og han får selskap av en papillon til, heldigvis:) Ingen hund skulle være dømt til et liv som alenehund, de trenger selskap i hverdagslivet sitt:)

Litt gjennskinn i øynene, siden det er mørkt ute,men vakre er de da alikevel?

Trenger jeg si mer?

 Her er han, den lille som skal ha et navn på F. Som dere kan se har han allerede fått en flott sobel farge, og blir nok lik sin vakre mor! Men tegningene har han etter sin far!

Og endelig vil vel noen si, kom det snø i Stavanger denne vinteren også! Skal si den lot vente på seg iår.Faktisk så lenge at det virker litt overflødig av den og innfinne seg nå, i påskas siste timer.
Bildet er tatt i 9-tida søndag kveld, og viser utsikten fra stuevinduet vårt.
Nå, vel to timer senere er det dobbelt så mye av den, og hundene har vært ute i parken og lekt seg litt. Nå er de ganske våte, så matmor må gi de tid til og tørke opp før natta tar til.

Et lite foto av Bamsemums'en min :) Er hun ikke nydelig?

Ja, det er altså Linda som er mester for dette kunstverket.
Hun debuterte som "ulltover" sist  tirsdag, og  dette er da dagens prosjekt.
Skal innrømmes at hun har avansert fort, tirsdag var det et isoporhjerte som fikk gjennomgå, og idag er det altså blitt et landskap,helt uten mal og mønster, kun tovet på frihånd.
Flinke jenta til mammaen sin det:)
Så nå er det bare og sette seg tilbake og avvente årets julegave fra den fronten!

Som idag er på vei til sitt nye hjem, for ei prøveperiode ,for og se om han, og folkene rundt han, kan trives med hverandre.
Det er viktig når man skal omplassere en voksen hund, at de får anledning til og lære hverandre og kjenne, syns jeg, før en endelig avgjørelse blir tatt!
Når Dole nå må flytte ut herfra, håper vi det blir til et hjem der det vil være plass for han, resten av livet!
Når jeg selv velger og ta en hund tilbake for omplassering, istedet for og la eier ordne dette selv, er det nettopp fordi jeg på det viset får en hånd med i avgjørelsen om nytt bosted. Samt at jeg ikke liker tanken på at en hund etter oss bor på et,for oss, ukjent sted! Egoistisk? JA! Men slik er det bare! Er de født her, så har vi et ansvar, livet igjennom, er min mening om den saken!
LYKKE TIL; DOLEGUTT,DU FORTJENER ET FORTSATT GODT LIV!

Jeg samler! Er ikke så godt igang enda, men jobber med saken!
Kaffikrus er en av de tingene jeg jakter på, og da med motiv av mine hunderaser.
Ikke alltid like enkelt, for jeg er litt kresen også, det er ikke hva som helst som passerer nåløyet!
Favoritten er nok koppen lengst til venstre, med alle spitz'ene på!

Har man Lundehund, er man også "forpliktet" til og samle på lundefuglmotiver:)
Dette er litt vanskelig, det finns ikke så mye av denslags på markedet!
Men av og til snubler man over noe, og dette er de krusene vi har fått tak i, så langt!

Og denne gangen er det Amy som får æren av og dokumentere hvor morsomt vi hadde det igår.
Hun er en graver av rang, og stranda er yndlingsstedet hennes!
Sand, vann og sol er en ypperlig kombinasjon,og når det også blir ispedd noen pølsebiter...da kunne ikke livet vært bedre!
På bildet ser man at Amy har ansiktet fullt av sand, og klarer ikke se matmor i øynene, men hva gjør vel det? Hun hadde det kjempekjekt, ilag med resten av flokken, og bryr seg ikke om at utstillingspelsen blir litt medtatt! Noe forøvrig ikke matmor heller bryr seg veldig mye om, pelsen er til for og brukes!
Ellers er det over en måned til hun skal på noen gallaforestilling, og innen den tid er nok pelsen rensket for strandas ting og tang igjen.